Hva er god nok omsorg ?

Barnevernloven fastslår at forvaltningsloven gjelder også for barnevernstjenesten. Med dette følger det at barnevernstjenesten har en veiledningsplikt som følger av forvaltningslovens § 11. Maktforholdet mellom foreldre og barnevernstjenesten er skjevt og veiledningsplikten er en av de mekanismene som skal være med på å balansere dette. Hva som er tilstrekkelig informasjon må vurderes konkret og individuelt i hver enkelt sak. Komplekse saker, og saker som i stor grad baserer seg på skjønn krever mer inngående veiledningsarbeid enn i enkle saker. Dette fordi alle relevante forhold som vil kunne påvirke barnevernstjenestens skjønnsanvendelse må belyses. Barnevernet er pliktig til å gi saklige svar på spørsmål om sin lovforståelse og skjønnsanvendelse. Generelt kan en konkludere med at barnevernet har strengere krav til veiledning enn forvaltningsorgan som behandler mindre kompliserte sakstyper. Dette er også i tråd med prinsippet om forutberegnelighet.

Forutberegnelighetsprinsippet stiller krav til at avgjørelser skal fattes på bakgrunn av normer som berørte parter er kjent med på forhånd. Dette innebærer blant annet at privat part skal få informasjon om rettigheter, hvordan saksgangen er i en barnevernssak, og skal få mulighet til å gjøre seg kjent med bestemmelser som er relevant for saken for å kunne forutberegne sin rettsstilling. Informasjonen skal også bli gitt med en språkbruk som folk flest forstår.

Ett spørsmål som vi opplever er svært utfordrende for barnevernet å veilede om, er hva de oppfatter som god nok omsorg. Hvis biologiske foreldre kan gi god nok omsorg er ikke vilkårene for å gripe inn etter loven oppfylt. Dersom en får svar, er dette av typen «det varierer» og «det finnes ingen fasit». For å sikre prinsippet om forutberegnelighet gir ikke slike svar noen mulighet til å kunne beregne sin rettsstilling. Normer i samfunnet kan være både formelle og uformelle. Formelle normer er typisk skrevne regler og normer som det kan settes sanksjoner bak. En rettsregel setter krav til en felles forståelse av en sosial norm når den er rettsliggjort, slik at denne kan fastlås av for eksempel en domstol. Det må foreligge en felles forståelse som skal gi en rettslig løsning for å oppfylle kravet til forutberegnelighet. Hva som er god nok omsorg må derfor kunne fastslås for å kunne vurdere om vilkårene for å gjøre inngrep i familielivet er oppfylt.

Slike svar som nevnt tidligere, tilfredsstiller ikke kravet. Resultatet for den private part blir total mangel på forutberegnelighet. For at foreldre skal kunne ha en reell mulighet til å imøtegå barnevernstjenestens påstander og eventuelt arbeide for å endre forhold ved deres omsorg som blir sett på som problematiske, er det helt vesentlig at barnevernstjenestens veiledningsplikt blir ivaretatt på en bedre måte enn vi ser i dag.

Preben Kløvfjell Anita Skippervik

advokat jurist