Mens vi venter på EMD

Mange venter i spenning på avgjørelsen fra EMDs storkammer i saken om norsk tvangsadopsjonspraksis som ble behandlet i fjor høst. Avgjørelsen som kommer kan få store konsekvenser for en adopsjonspraksis som i internasjonal sammenheng skiller seg ut.

Men hva skjer i mellomtiden ? Praksisen pågår tilsynelatende uforstyrret.

Vi har i årets første måneder vært inne i flere av disse sakene og det er mange likhetstrekk som gir grunn til bekymring.

I flere av sakene er barna svært unge. I flere av dem under 3 år. Dette innebærer at det foreligger svært lite dokumentasjon på hvordan tilknytningen mellom foreldre og barn er og hvordan foreldrenes omsorgsevner er og vil kunne komme til å være. I flere av sakene har foreldrene kun fått mulighet til å ha samvær et par ganger. Dette gir et tynt grunnlag for å kunne foreta en reell vurdering.

Blir en tvangsadopsjon vedtatt er dette en avgjørelse med, i de fleste tilfeller. livsvarige og irreversible konsekvenser. Dette sammenholdt med den omfattende kritikk som har blitt reist fra flere hold skulle etter min mening tilsi at systemet satte på bremsene i påvente av en rettslig avklaring. Så synes ikke å være tilfelle, med de dramatiske konsekvenser det kan få, for foreldre og barn som blir utsatt for det mest inngripende tiltak som kan iverksettes overfor en familie.

Vi vil argumentere sterkt for at man må vente på en avklaring i dette betente temaet i de saker vi har pågående og forventer at man her lytter til fornuft.

Erlend Liaklev Andersen

advokat