En evighetskamp som blir stadig vanskeligere

Jeg har representert mange foreldre som står i eller har stått i tunge kamper mot barnevernet. Jeg har fått tatt del i mange gledelige øyeblikk med gjenforening og tilbakeføring av ekstatiske barn og foreldre, men det er likevel de mange vonde sakene som kanskje etterlater de sterkeste inntrykkene. De mange foreldre som har kjempet og kjempet i årevis, som ikke gir opp kampen for de viktigste personene i sitt liv, men som møter et system som lager hindre som bare blir høyere og høyere.

Saker som kanskje startet med en minimal bekymring, en uriktig anklage, en anonym bekymring, en sleivete kommentar, misforståelser, feiltolkninger, forutintatthet eller fordommer og som til slutt ble til meter på meter med møtereferater, tilsynsrapporter, utredninger og journaler.

Når det voldsomme barnevernsapparatet først har satt igang er det en snøball som ruller raskt og får enorm tyngde på kort tid. En skummel dynamikk oppstår gjerne. Barnevernets innblanding kan gjennom stress, press og anklager skape en situasjon hvor foreldre må bruke tid og ressurser på alt annet enn det som er viktigst, nemlig det å være foreldre. Dette gir igjen grunnlag for nye bekymringer og nye argumenter som kan brukes mot foreldrene.

Etter en runde i rettsapparatet har gjerne barnevernets dokumentbunker blitt oppsummert i en avgjørelse som gir argumentene ytterligere tyngde og legitimitet. Sakkyndige har sagt sitt, med de svakheter og usikkerheter det medfører, og dokumentbunken har blitt enda høyere. Veien videre etter dette er bratt og tung.

All ære til de foreldre som etter en slik kamp, hvor styrkeforholdet er så til de grader skjevt, klarer å stå oppreist og kjempe videre.

Det er en inspirerende å kunne få lov til å stå ved deres side, være med dere i kampen og ta del i oppturer og nedturer !

Selv når det er som mørkest, finnes det håp. Ikke gi opp !

Erlend Liaklev Andersen

advokat