Advokatbistand tidlig i prosessen!
I 2018 og starten av 2019 har Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell hatt flere gode resultater i barnevernssaker. En faktor som går igjen er at man har bistått foreldre fra et tidlig stadium i prosessen.
Barnevernet har en rekke plikter som bør eller må oppfylles i forbindelse med gjennomføring av tiltak, både ved de mindre inngripende tiltakene – slik som undersøkelser – og ved de mest inngripende former for tvangsbruk ovenfor familier.
Til eksempel skal barneverntjenesten ved gjennomføringen av undersøkelsessak se til at undersøkelsene ikke blir mer omfattende enn det formålet sier, jf. bvl. § 4-3 annet ledd. Videre skal foreldrenes mening bli hørt, jf. bvl. § 1-7, som sier at barnevernet «skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre». Bestemmelsen er ny og hensikten er å fremheve viktigheten av en god dialog og samarbeid mellom barnevernet og foreldre, og at foreldrenes posisjon respekteres selv om barneverntjenesten ikke nødvendigvis er enig.
Et annet eksempel er ved omsorgsovertakelse. Barnevernet kan ikke treffe et slikt vedtak dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, se bvl. § 4-12 annet ledd. Dette er en absolutt forutsetning for at barnevernet skal kunne overta omsorgen for barnet.
Det er også en rekke andre plikter barnevernet må overholde i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Erfaringer fra det seneste året tilsier at advokatens tilstedeværelse på møter, og i øvrig kontakt med barnevernet, bidrar til å legge nødvendig press på at disse pliktene overholdes.
Jeg vil vise til noen saker.
Det ble gitt medhold i fylkesnemnda i akuttsak. I etterkant av akuttvedtaket var advokatens rolle å tilrettelegge for fortløpende og god dialog mellom familien og barnevernet. Advokaten var aktivt tilstede i møter og og sørget for at partene inngikk gode avtaler som blant annet innebar undersøkelser. Samarbeidet resulterte i at Barnevernet trakk krav om omsorgsovertakelse.
Barnevernet hadde fattet beslutning om akuttvedtak, men ikke iverksatt tiltaket. Gjennom møtevirksomhet kom man frem til konkrete frivillige plasseringsalternativer som medførte at barnevernet ikke lenger kunne overta omsorgen uten å prøve ut disse. Akuttplasseringen falt bort.
Det kan ikke trekkes noen sikker slutning om at resultatet ville blitt annerledes dersom advokaten ikke hadde vært involvert i ovennevnte saker. Samtidig er opplevelsen at advokaten spiller en viktig rolle i å finne frem til løsninger og overbevise barnevernet om at det finnes aktuelle og mindre inngripende tiltak enn de opprinnelig trodde var nødvendig.
Man ser derfor klare fordeler ved å komme tidlig inn i prosessen.
Runar Ugelstad
Advokat
