Rigide strategier ved problemløsning

I forbindelse med en sak jeg jobber med nå ble det hevdet fra barnevernstjenesten at foreldrene ikke var interesserte i dialog eller samarbeid og at deres bekymring for situasjonen i familien derfor var alvorlig.

I den aktuelle saken har barnevernstjenesten vært i kontakt med familien siden 2010. Gjennom årene som har gått har familiens barn vært plassert fire ganger og barna har blitt tilbakeført til familien tre ganger.

Bekymringen har hele veien i hovedsak vært begrunnet i manglende innblikk i familien, dialog og samarbeid. Barnevernets tilnærming til problemet har vært å kreve samarbeid og true med, eller faktisk fremme sak om plassering. Løsningsstrategien har ikke ført frem. Resultatet har kun blitt at familien har fått økt mistro, frykt for og manglende tillit til barnevernstjenesten.

I den samme perioden som barnevernstjenesten har vært i kontakt med familien har familien hatt god dialog med helsestasjon, fastlege, skole og institusjoner hvor barna har vært plassert. Ingen av disse instansene har blitt involvert i arbeidet med å få til en dialog med familien.

Det er interessant å dra paralleller til hva en sakkyndig uttalte i en annen sak, hvor hun mente at et barn var forsinket i sin utvikling gjennom at barnet viste umoden og rigid problemløsning ved å forsøke å sette sammen to lekeklosser som ikke passet sammen om og om igjen.

Et sitat fra Albert Einstein er også treffende:

“Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.”

Hvis systemet ikke gir åpning for kreativitet, men kun legger opp til mer av det samme er det stor grunn til å være bekymret.

Erlend Liaklev Andersen

advokat